Yoga A-Å.

S er for stillhet.

Livet kan  føles stort innimellom, altoppslukende, uhåndterlig. De fleste av våre dager er overbooket. Vi gjør vår del av jobben og tilrettelegger for at andre skal kunne fortsette videre på arbeidsplassen, vi ordner og fikser hjemme sånn at våre nærmeste skal ha det bra, vi overholder og respekterer avtaler med venner/venninner/familien, vi er «PÅ» hele tiden. Vi sprer vår energi på mange forskjellige arena og forsøker å overbevise oss selv at det er ment at vi skal leve i en tilstand av konstant årvåkenhet og hastverk. Benektelse av egen tid ses på som en dyd. Jeg ønsker å stille deg et spørsmål…Vet du hva alle martyrer har tilfelles? De dør!

S for stillhet

Å være stille krever at vi slipper taket på noe for å kunne prioritere vår egen tid, tid som gir rom for næring og fornyelse av de delene inni oss, innerst inne, som har vært forsømt. Stillhet for meg er ikke fravær av lyder og bevegelse, det er ikke forsøk på å rømme fra mine tanker eller fornemmelser jeg kjenner i kroppen min. Stillhet for meg er invitasjon til å komme i kontakt med de innerste delene av min personlighet, mine behov og tanker. Stillhet er når jeg kan sette vekk alt det som krever at jeg presterer, produserer og tilfredsstiller. Jeg finner stillheten når jeg blir klar over mine tanker som sier at alt haster og når jeg innser at det å komme først i mål er ingen seier. Jeg finner stillheten når jeg stopper opp og legger merke til en nydelig sommerdag som ligger foran meg, før jeg tar første slurk fra kaffekoppen jeg holder i hånda mi.

Yoga og stillhet

Yogapraksisen kommer tilgode når kroppen og sinnet insisterer på hastverk og prestasjon. Gjennom fokus og disiplin i asanaer (yogastillinger) roer jeg ned den konstante skravlingen i hodet mitt og forbereder kroppen og sinnet for den vanskelige stillheten. Stillheten kommer ikke av seg selv. På lik linje med asanaer tar det tid å bli kjent med den ultimate  gleden av stillheten. Noen dager er kropp og sinn urolig og vanskelig å jobbe med. Da prøver jeg å akseptere, tenke at «det er en sånn dag», jeg trekker meg litt unna og prøver igjen neste dag. Selvom vi tror at vi gjør ingenting, så gjør vi faktisk litt uansett. Til og med i Shavasana (dødmannsstilling) så gjør vi noe, vi gjør «ingenting». Og i denne «ingenting» tilstanden finner vi stillheten, og inni denne stillheten finner vi roen.Vi finner klarhet. Vi finner et rom hvor vi kan fornye oss og våkne opp.