I mars markeres det kvinnedagen over hele verden og jeg ønsker å benytte anledningen til å minne deg på noen viktige ting som din fysiske og mentale helse er avhengig av.💜
De sosiale mønstrene forventer ofte at kvinner skal være mer sånn og mindre sånn, at dette er nok eller at det ikke er nok…
Du er mer enn nok!!!
Så fort du blir klar over det faktumet at du er nok er du allerede godt på vei!
Jeg minner deg om at det å ta være på deg selv er det første og viktigste steget mot god helse, velvære og balanse.
Det mentale, emosjonelle og hormonelle balanse…alt henger sammen!💃🏻

Syns du også at samfunnet innimellom (eller ofte) reduserer kvinnens verdi med alderen?

Ta for deg en gråhåret mann og en gråhåret kvinne i samme alder. I samfunnet vi lever i vil kvinnen som regel  prøve å dekke de første gråhårene, og hun vil mest sannsynlig fortsette med det til hun må gi tapt. Det er ennå ikke helt akseptert at kvinner skal vise sine grå før de har nådd en viss alder. For da ser hun eldre ut og det er ikke bra.

En mann derimot vil mest sannsynlig ikke gi så mye oppmerksomhet til de grå og vil ofte bli sett på som litt barsk og macho. Samfunnet vil akseptere det som en del av det å bli eldre, uavhengig av når de første grå begynner å vise seg hos en mann.

Det er viktig å være klar over disse mønstrene, slik at de ikke gir oss en følelse av mindreverdighet. Og hvis de allikevel gjør det, hvis vi begynner å degradere oss selv, er det viktig at vi husker på at det finnes noe mer enn utseende.

Aldring er uten tvil en veldig utfordrende prosess spesielt i et samfunn hvor bare det perfekte er godt nok. Det er vanskelig å akseptere stadig flere rynker og det er også vanskelig å akseptere synlige effekter av tyngdekraften som drar alt ned. Aksepten blir enda mer utfordrende når vi observerer oss selv gjennom et mikroskop og ser bare mangler og andre gjennom en kikkert og hos dem ser vi bare fordeler.

Endringer kommer innenfra

Jeg tror ikke at det finnes kvinner som ikke kunne tenkt seg, etter at de fyller 40, å endre på noe eller stramme opp litt her eller der. Noen tar enkelte korreksjoner, andre større operasjoner som på overflaten gir en effekt av glattere hud eller strammere kropp. Men bidrar dette virkelig til at vi endrer måten vi ikke bare ser på oss selv, men også behandler oss selv på?

Må det virkelig gjøres korrigeres og skjules, eller finnes det andre måter å omfavne en uunngåelig prosess ? Klarer vi å bruke veksten og erfaringene vi har gjennom årene tilegnet oss mens vi levde, studerte, jobbet, fikk barn, ga omsorg til andre eller bare eksisterte? Kan vi med denne ervervede visdommen og den evige indre skjønnheten kompensere for de uunngåelige ytre endringene? Klarer vi å lære å elske oss selv for det vi er? Klarer vi å ta vare på den fantastiske vitale kroppen vår gjennom å slappe mer av, le mer, spise sunnere, gjennom å gi den fantastiske kroppen vår all den kjærligheten og omsorgen den trenger?

To sider

Jeg tror at alderdommen gir oss muligheten til å se under overflaten, til å se det det blotte øye ikke kan se!

Har du noen gang stoppet opp og kanskje bare for et lite øyeblikk sett at det finnes to sider av en selv? Jeg oppdaget det for noen år siden… Den ene er den jeg ser i speilet, den åpenbare med alle rynker, små hår i ansiktet og alle gråhår…den andre, som dessverre sjeldent kommer fram og brukes sparsomt, dukker opp når jeg lukker øynene og kjenner på livets gave og den uforanderlige indre skjønnheten…gaven som vi alle har fått.

Ta vare på

Den indre skjønnheten trenger også å bli tatt vare på, trenger å bli pleid og passet på. For denne type skjønnheten er det ikke viktig hva andre syns eller hva slags ujevnheter speilet ditt viser.

Denne type skjønnheten lever og ånder for gleden av eksistensen, som enkelte kaller for kjærlighet. Egenkjærlighet, kjærlighet for livet og kjærlighet for eksistensen. Elsk deg selv og nyt livet!